En liten samling artikler som kan være nyttige for en ny hundeeier.

Artiklene er skrevet av Ingrid Myklebostad, Tonniehill shelties , og er publisert med tillatelse fra henne. Klikk p� linken, og dere vil finne mange flere artikler som kan v�re av interesse. Bildene er fra v�r hverdag.

 

Nyttige artikler

 

* Valpen i sitt nye hjem

* Oppdragelse

* Soveplass

* Bli kjent med valpen

* Stell og mer om oppdragelse 

* Omgivelser og tilvenning

* Foring

* V�re alene hjemme

* Tannfelling

* F� valpen renslig

 

Valpen i sitt nye hjem

 

Fixi p� Gardemoen, p� tur til sitt nye hjem. 

Valpen b�r den f�rste tiden v�re sammen med et familiemedlem s� mye som mulig. � v�re alene lenge av gangen vil gj�re valpen usikker og redd. Det � skape trygghet er med p� � f� en hund harmonisk og trygg p� sine omgivelser. Det er heller ikke lett � f� en valp renslig dersom den er mye alene.

Bruk valpens navn n�r dere ropet p� den eller �nsker valpens oppmerksomhet, men bruk kun navnet i positiv betydning.

 

 

 

 

 

Oppdragelse

En shetland sheepdog er en hunderase med bl�tt gemytt. Oppdragelse av en sheltie, som er rasens popul�re daglignavn, inneb�rer stort sett sunn fornuft, og har man erfaring med barneoppdragelse, skulle det ikke v�re vanskelig � oppdra en sheltievalp. Det som menes med at sheltien har et bl�tt gemytt, betyr at den lett kan formes slik du �nsker den. Et godt utgangspunkt er � gi valpen tillit og respekt, v�re konsekvent, men uten � ta selvtilliten fra valpen.

 

Soveplass

Valpekj�per b�r forbrede en soveplass til valpen. Den f�rste tiden anbefaler vi at valpen sover i samme rom som en voksen. F� tak i en pappeske, f.eks. ca. 50X50 cm og med h�yde som din egen seng. Der kan valpen sove om natten til � begynne med.Det b�r ligge noe lunt og godt i bunnen, gjerne sammen med et lite teppe eller lignende som bringes hjem fra oppdretteren, Det er trygt og godt med en lukt fra valpemor og eventuelle s�sken. Pass p� at soveplassen er trekkfri.

Hos oppdretter har ofte valpen blitt vent til � v�re litt i et transportbur eller transportkasse. Dette gj�r oppdretter for at valpene skal v�re vant med � sitte i et bur eller kasse n�r dyrlegen skal bes�kes- f�r de flytter til eget hjem. Det kan v�re lurt � g� til innkj�p av en lignende transportkasse, som for eksempel kan benyttes i bilen. En liten valp trenger � sitte trygt i bilen, ikke � bli slengt frem og tilbake i svinger, og ved start og stopp. Den samme kassen kan ogs� benyttes som soveplass i hjemmet, enten n�r den skal sove om dagen eller som en erstatning for pappesken om natten.

                     

 Fixi, som liten valp sov hun aller best p� ei bok, i ett fang, eller hva det m�tte v�re, og l� sjelden i korga si.

 

 

Bli kjent med valpen

 

Dersom oppdretteren bor i en avstand som gj�r at det er mulig � komme p� bes�k er dette noe vi absolutt anbefaler. Det er greit � bli kjent med b�de oppdretter og valpemor og det er godt for valpen � bli kjent med lukten til den nye eieren.

Det som er viktig n�r man anskaffer valp er at hele familien er enige i nyanskaffelsen. Spesielt er det viktig at de voksne er enige i en familiefor�kelse. Alle barn kan nok tenke seg en s�t liten valp, men avgj�relsen skal tas av de voksne, og ansvaret m� ligge hos de voksne. Et barn, som selv er under oppdragelse, kan man ikke forvente skal kunne oppdra en valp.

Kosestund, Ronja og Ferb.

 

 

Stell og mer om oppdragelse

 

Oppdretter l�rer deg hvordan valpen skal stelles (se ogs� egen side om stell her). Pelsen trenger ikke s� mye stell i valpetiden, men det er viktig at valpen l�rer � bli stelt. Tilvenning i valpetiden er derfor viktig, dette gjelder alt valpen og den voksne hunden skal l�re. Det den l�rer som liten, er det lett � fortsette med som voksen. Akkurat som sm� barn l�rer en valp fort, og for at du skal f� en voksen hund som kan v�re med overalt uten sjenanse for andre, b�r oppdragelsen begynne med en gang du f�r valpen hjem.

Under oppdragelsen skal du v�re rolig i kommandoene, benytt stemmen som redskap. Man sier ikke fyyy til en valp med en smilende stemme� men med en stemme som klart gir valpen inntrykk av at du ikke er forn�yd. Det er absolutt ikke n�dvendig � skrike til en sheltievalp, bare v�r bestemt. Likedan er det viktig � bruke den smilende stemmen n�r en valpen er flink.

Alle i familien m� v�re enig i hva valpen f�r lov til. Det er ikke lett for et lite valpehode � forst� at den for eksempel kan f� godteri p� l�rdag, men ikke de andre ukedagene. Det er heller ikke lett � forst� at far sier nei og mor sier ja. Derfor er det viktig � v�re konsekvent, da vil valpen fortere l�re hva som er lov og ikke.

En hund glemmer fort. Det nytter derfor ikke � reagere med sint stemme om du oppdager at valpen gjorde noe galt for ti minutter eller en time siden. Da vil den ikke forst� hvorfor matmor eller matfar er sint. Det er ogs� viktig � gi ros en stund etter at den har f�tt skjenn- det nytter ikke � v�re langsint p� en hund. Sl� aldri en hund. Da har du i utgangspunktet tapt. Vis respekt- og forlang respekt. Da vil dere trives sammen.

En hund skal ikke tillates � bjeffe til stadighet. Den har lov til � si i fra, den er jo familiens vakthund, men den skal l�re � tie stille n�r du, sier at det er nok.

En liten valp kan i likhet med et lite barn bli veldig oppkavet under lek. Den greier ofte ikke � stoppe, og b�r derfor l�ftes opp og roes. En valp som til stadighet er for oppkavet blir ikke harmonisk. Det er da n�dvendig � avlede valpen, slik at den igjen blir rolig.

 

Omgivelser og tilvenning

Helt fra valpen kommer i sitt nye hjem skal den tilpasses de omgivelsene den til daglig skal v�re i kontakt med. Selvsagt skal den f�rste dagen forbeholdes � bli kjent i sitt nye hjem, men hyppige bilturer og turer generelt er viktig. Den skal l�re � hilse p� andre mennesker, i det hele tatt f� oppleve hvordan verden ser ut.

En valp har sin beste pregningstid mellom 8-11 uke, og det er derfor av stor viktighet � la valpen komme i kontakt med andre mennesker i denne tiden. Ta valpen med p� turer, bilturer, i butikker der hund er tillatt, p� T-bane eller buss. Den skal venne seg til ukjente lyder. En valp m� ikke overbeskyttes, men f� kontakt med andre p� en positiv m�te.

Ikke bind en sheltie utenfor butikken fordi det ikke er tillatt � ta den med inn. Valpen eller den voksne hunden kan lett komme i kontakt med negative opplevelser hvis den blir st�ende slik alene. Den kan til og med bli stj�let, og det er det vel ingen som �nsker. Det er bedre at valpen eller den voksne hunden f�r sitte i bilen eller v�re igjen hjemme om man skal i en butikk hvor hunder ikke er tillatt.

 

F�ring

N�r du f�r valpen hjem er den 7-8 uker gammel. Da skal den ha 4 m�ltider om dagen, men allerede ved 9 ukers alder kan den greie seg med 3 m�ltider. Ca 5 m�neder gammel kan nok et m�ltid kuttes ut, og den greier seg med 2 m�ltider til fylte 9 m�neder. Deretter kan valpen, som n� har blitt en unghund, faktisk greie seg med ett m�ltid om dagen.

Den matlisten som f�lger med fra oppdretter viser hva den b�r spise. Alle valper er ikke like, og det kan jo faktisk godt hende at akkurat din valp er litt aktiv og kan trenge 2 m�ltider en stund eller lengre. F�lg med p� tykkelsen p� valpen, er den tynn trenger den mer mat og omvendt.

Godbiter skal man absolutt ha kontroll over, ikke gi dette i tid og utide. Husk at en voksen hund i utgangspunktet ikke veier mer enn fra ca. 7-10 kg, avhengig av st�rrelsen, og det skal derfor ikke mye ekstra til f�r fettet legger seg p� ribbeina. En fet hund har det ikke godt, og f�r sikkert ikke det lange, lykkelige livet den kan ha ved � bli foret fornuftig.

N�r en valp blir skilt fra sine kulls�sken vil den savne selskapet og konkurransen, spesielt ved m�ltidene. Valpen vil derfor ofte miste litt av interessen for maten. Hvis dette er tilfelle med din valp, er da det beste � gi litt mindre porsjoner og varier kosten for � holde interessen oppe, men fortsette med samme tidspunkt for m�ltidene. En gylden regel er aldri � la mat bli st�ende lenger enn den tiden valpen trenger for � spise. Hvis man gj�r det, vil valpen spise litt hele dagen, og aldri bli skikkelig sulten. Gi aldri godbiter mellom m�ltidene, og pass p� � ha friskt vann tilgjengelig. Se ogs� egen matliste p� side 24, her)

 

V�re alene hjemme

Begynn tidlig � venne valpen til � v�re litt alene. Til � begynne med kan den v�re 5-10 minutter alene i et rom. Ros valpen n�r dere kommer tilbake til den. Det er selvsagt at valpen er mett og har gjort fra seg f�r man starter denne treningen. Den b�r ogs� ha v�rt litt i aktivitet, slik at den faktisk er litt trett eller har behov for � slappe av. Da er valpen roligere og opplever situasjonen bedre enn pm den er full av liv. Dersom valpen bjeffer eller piper, skal dere �pne d�ren og si FYYYY. La deretter d�ren bare v�re igjen en liten stund, og pass p� � g� tilbake i et �yeblikk da valpen er rolig. Den skal kun roses n�r den er rolig og flink. Gj�r disse �velsene daglig etter at valpen har blitt trygg i sitt nye hjem, og �k gradvis tidsintervallet. Man gj�r seg selv bare en bj�rnetjeneste dersom en hund ikke har blitt vent til � v�re alene hjemme noen f� timer. Pass p� at valpen ikke er alene for lenge n�r den er liten.

 

 Tannfelling

N�r valpen er 4 m�neder vil den begynne � felle melketennene. Det er fortennene som skiftes ut f�rst. De nye hj�rnetennene kommer til sist, og det er ikke uvanlig at disse kommer f�rst n�r valpen er 6-7 m�neder gammel.

Det som er viktig � passe p� er at det ikke blir dobbelt sett med tenner. Dersom den nye tannen kommer uten at melketannen har falt ut, m� det vurderes om tannen b�r trekkes. Det hender at hj�rnetennene ikke faller ut i tide, og at den nye tannen vokser foran, bak eller p� siden av den gamle tannen. Da er det viktig � f�lge med, slik at den nye tannen ikke vokser seg skjev. Snakk med oppdretter om det ser mistenkelig ut, og ta kontakt med veterin�r i tide. Dersom gammel tann blir sittende for lenge, kan det for�rsake at hunden f�r bittfeil. La valpen tygge p� ben, det hjelper til med � l�sne de tennene som skal ut.

Det er viktig helt fra starten av � venne valpen til � la deg kikke p� tennene, med andre ord � la noen f� lov � ta fingrene inni munnen. Skal hunden trekke tenner m� veterin�ren kikke p� munnen, og skal valpen p� utstilling, skal dommeren det samme.

 

� f� valpen renslig

Det ligger i enhver hunds natur ikke � gj�re fra seg der den skal sove. Hos sm� valper tar det litt tid f�r de lyder denne naturens anbefalning. De er vant til at hundemoren holder det rent etter dem.

� gj�re fra seg p� andre steder enn akkurat der man sover, har naturen ikke sagt noe om, dvs l�re hunden hvor den f�r og ikke f�r lov � gj�re fra seg. Med andre ord m� vi l�re en hund � ikke tisse inne.

En vanlig m�te � l�re hundene renslighet p� er f�rst � l�re den � g� p� en avis og gj�re fra seg. Etter hvert flytter man avisen utend�rs for � venne hunden til � gj�re ute. En annen m�te er � v�re veldig observant. S� fort valpen viser tegn til uro, begynner � snuse i ring og lignende, har spist, har sovet, b�r man v�re rask til � l�fte valpen opp og g� ut. Valpen kan ogs� ha behov for � gj�re fra seg n�r den har lekt og mast seg ut, og p� denne m�ten har f�tt fart p� kroppens funksjoner. Er man flink til � lese valpens adferd n�r den skal gj�re i fra seg, er dette utvilsomt den raskeste m�ten � f� valpen renslig p�. HUSK: F�rst n�r valpen har l�rt seg det positive i � utrette sine naturbehov ute, kan man l�re den at det er forbudt � gj�re inne. Valpen m� f�rst l�re hva forskjellen best�r i- etterp� kan man stille krav!

 

Ferb i lek

sommer 2009